Mari i Wuppertal

Det hele begynte med noen letttjente studiepoeng i akvakultur og noen måneder senere dukket en uskyldig illustrasjon opp på en presentasjon...nå bærer store deler av min sommer preg av drager og deres ubrukelighet og fakter.








Sammen med Anders og Torstein skal jeg finne ut hvordan selge en boks som analyserer farge på mat på best mulig måte. Vi har til nå funnet ut at vi ikke skal selge til Frank i denne omgang...og satser på noen uunseelige bit-produsenter for noen andre litt dvergeaktige systemselgere som til slutt selger til store rike menn som David Murdoch. Han er 81 år gammel og eneeier av DOLE. (ananas på boks og salat i pose).

Det var en stille kveld for brannmennene i Dover. Helt til fira flickor rulla inn på parkeringsplassen.... bildene taler for seg og vår sjarmoffensiv!



været er vidunderlig og livet fullt av overraskelser.....
Mari

Anne er en solstråle; så varm, god og livgivende, men dog så skarp om man ikke respekterer den!

Jenter! PÅ TUR!
Vi dro først på stranda og spiste lunsj, etterpå cruisa vi inn i Portsmouth hvor vi spiste DEILIGE små kaker og drakk kaffe på et fortauskaféhjørne. Vi fant platebutikk som hadde både det ene og det andre å by på, og kom jaggu tilbake til en bot på panseret. jau. Den VERSTE middagen i kvinneminnet fikk vi i Portsland. Dyrt, smakløst, seigt, lite og brungrått. UGGA BUGGA...ikke gå på Oyhouuugna i Portsland! Skuffelsen ristet vi lett av oss og kjørte til et motell hvor Anne og Mari og to (fnisende) jakker fra baksetet fikk dusja, masert seg, drukket rødvin og spist melkesjokolade.

Lørdag spiste vi frokost i det grønne, og fortsatte vår ferd mot Bailey Island, et vakkert lite sted med svaberg, fyr og skog. Akk---som hjemme...nesten. Etter overvinnelse over slangefobi og bading, var det jammen på tide med ekte junk food. Og sannelig fant vi oss ikke noen brannmenn oxo, etter at mørket brøt frem!


Alle var skjønt enige om at dette var en herlig helg, og vi skal ikke vente til vi blir 40 med å dra på tur igjen!

Sara er en av disse vakre vene som har tæl og pågangsmot så sterkt at man skjønner at havet står hennes hjerte nær.


Sara og Anne

Andrea studerer design og er en alltid smilende og entusiastisk liten fr�ken. Som den praktiske og dr�mmende sjel hun er, hadde hun med b�de geitost og r�dvin p� jentetur. Her ved den f�rste av flere strender! 

Mye MORO i Maine! Sammen med Sara, Anne og Andrea, leide vi cabriolet og tok p� oss perlepynten og skjalene og ganske store solbriller for en nyyyydelig tur langs den vakre Maine kysten. En liten smakebit f�lger! 

Tapas, gin & tonic er godt!

Anders er en kjernekar fra Radøy. Han liker veldig godt å tegne, både på datamaskin og i forelesning. Når han ikke vandrer forelsket rundt i gatene med Karin (som nå dessverre ikke lenger er her på besøk), er han et muntert og modig dragebarn i forretningsplangruppa min. Det andre dragebarnet er Torstein, men det er en helt annen historie....

Fjerde juli tromlet nesten hele Grundergruppa2005 sammen og dro på piknik ved elvekanten (de som ikke ble med hadde det sannsynligvis dyrere og mer glamorøst midt i poker-hovedstaden Vegas).

Det var ikke bare vi som hadde funnet ut at dette var en god idé, langsetter elven Charles var det solstoler, tepper, barn, pølser, fritert deig og tupperware i fleng.




Det er vanligvis mye fritidsbåter på elva, fjerde juli tilsvarer tydeligvis 16.mai for båtfolket i Bergen. Det ble spilt "pop-klassisk" musikk fra en scene ute i vannet, de store båtene ankeret opp ved siden av hverandre mens små gummibåter med "øltilhenger" drev rundt.

Det er ikke bare gull og vakre skyliner i Boston...f eks har "The BIG DIG" -som er verdens andre dyreste byggeprosjekt; kun overgaatt av flyplassen i Hong-Kong. En fin haandfull mennesker har tjent utrolige korrupsjonspenger og man venter enda paa slutten....






Saa...det var dagens politiske ytring...


Det er ikveld det skal skje...vi skal ordne Tapas og drinker...og etterpaa blir det DANS!

Vi studenter har det godt!
Etter en dag med trasking rundt i byen, fire timer paa stranda, bar det rett til byen for aa drikke rödvin og spise Tiramisu. En spennende opplevelse paa restauranten ble vi oxo til dels; kelneren vaar hadde sin förste arbeidsdag og sprang ca. 7 ganger opp og ned trappa for aa finne ut hva slags ismeny som fantes. Det triste var nemlig at han glemte det han skulle ha lärt utenat paa veien ned.

At Jöran (det solbrune hodet til höyre) gjorde han oppmerksom paa at det var en vannlekkasje rett over stolen der han satt, gjorde ikke stotringen noe bedre... (han ses bak Andrea og Torstein paa det förste bildet)

Igaar var Anne, Torstein og Mari paa tur ned i Little Italy...der spillte vi Boccia og drakk öl. Stor stas! Litt oppstandelse klarte superlaget AnneMari aa skape oxo...ettersom det saa ut som om vi skulle ta to strake seire...og det i "den siste mannsbastion" som den godmodige gubben i banen ved siden av forklarte....saa vi lot TorsteinJoe vinne til slutt!

Jeg har et hyggelig, lite rom med skrivebord og stol, seng og veggtilveggteppe, kommode og skap. Jeg har oxo hovedutgangsdöra veggivegg, saa med jevne mellomrom rister hele rommet naar döra slaar igjen.

Ellers er det to benker utenfor döra, hvor musene springer rundt. Og jeg kan smuglytte til alle som driver benkesladring!

Det er aldri helt lett aa virre seg inn i nye, ukjente verdener. Naar jeg naa skal lage min förste BLOGG er det ganske rart og jeg vet ikke helt hvordan alle disse knappene fungerer. Men den som intet vaager lärer som regel heller ikke stort. Saa...

Dagene i Boston fyker avgaarde. Det er rart aa tenke paa at jeg har värt her i en maaned, snart. Samtidig er det den kjente fölelsen av en uendelighet mellom meg og det, de kjente der hjemme.

Jeg har faatt en ganske kjedelig jobb. Sammen med en ganske skravlete bergenser. Vi har skrevet inn visittkort paa "Outlock"'en til Assertive Design. Assertive Design er tre nerder som har programmert hele sitt liv, akkurat saa lenge til at det meste de sier og ytrer seg om er FULLSTENDIG uforstaaelig for en dataanalfabet som meg. De snakket om forskjellige programmeringsspraak under oppläringen....jeg maatte til slutt spörre hva som er forskjellen paa en prossessor og en chip. Da ble de stille og gikk til lunsj. Jau.