Mari i Wuppertal

Marie...en spirende sosiologiguru med sans for tysk orden og lange samtaler kom på besøk til meg i Wien. Det ble en trivelig helg med gode samtaler. Her på verandan min med rødvin og couscoussalat.
På konsert ved Hundertwasser søpplestasjonen. Det er den fineste fabrikkpipa jeg har sett. Konserten var heller dårlig, men laget var godt.
I Wienerwald har jeg oxo hatt mange fine stunder denne somnmern. Et enormt løypenett for joggere og syklister, barnevogner og pensjonister. Og jeg rota meg litt bort, men ikke så mye.
Museumsquartier i Wien. En herlig oase midt i byen, hvor unge og gamle, turister og wienere, kunstnere og kontorister drikker og spiser, sløver og samtaler, observerer og filosoferer. Det ble en yndlingsplass. 

Sommern min begynte litt tøft. Det skar seg med å finne leilighet over nettet, jobbkontrakten min var meget ufullstendig, Nico skulle dra til USA og alt var egentlig ganske trist en stund. Men det er i motgang det går oppover. Og det ble VELDIG stas til slutt. Leiligheten hvor jeg bodde delte jeg med Julia og Mark. To trivelige mennesker med sans for god mat og vin. Så jeg passa godt inn :) Mor og far kom på besøk, og det var stas for oss alle tre...jeg kunne vise dem alt jeg hadde oppdaget og lært...og de kunne se litt mer av mitt liv midt i Europa. Bildet er fra kjøkkenet i Alserbachstrasse.
Mark, min sportslige og spirituelle samboer i Wien tok meg med på trampolinehopping i folkeparken "Prater". Stor stas.

Dette er min venn støren. Støren har det ikke så godt. Fordi den vil egentlig vokse seg stor og sterk (kan bli 8 meter) slik at den kan få mange barn og svømme rundt i svartehavet og se seg rundt. Men så er det noen som har funnet ut at det er jo toppen av glede å kunne spise eggene til støren (kaviar) mens man lesker seg med champagne, oxo blir det bare mindre og mindre barneproduksjon. Det hjelper ikke at sandbankene som mammastøren er avhengig av blir gravd bort og solgt til motorveientreprenører, eller at store dammer for strømproduksjon blir bygd på tvers av elva, slik at støren som likte å svømme opp Donau og forbi både Beograd og Wien på jakt etter et fint sted for barna å bli til nå må finne seg i å stoppe ved den serbo-rumenske grensen. Hvis du vil lese eller lære mer om den store, stygge, triste støren kan du sjekke www.panda.org 

En liten uke i september dro jeg til WWF kontoret i Bucharest. Jeg laget et fotoshow som de skulle bruke under en konferanse. Turen fra Wien til Bucharest tar 19 timer med toget. Jeg hadde sovekupee, lå godt innklemt oppe under taket. Vet aldri om tanken "jaja...senga har jo aldri fallt ned tidligere" er betryggende eller illevarslende når det knirker og humper som verst...men det gikk bra.
Bucharest er en deprimerende blanding av fordums storhet, kommunistisk stormannsgalskap og blind kapitalisme. Trafikk, støv, fattigdom, reklamebannere, konsumhype....sterke inntrykk på kort tid. Romania er et utrolig mangfoldig land som over jul blir en del av EU området. Mektige fjell og dype skoger, brusende elver og blomstrende daler. En spennede blanding av balkan, frankrike, russland og tyrkia med tradisjoner og innstilling til livet. "norske" stavkirker er oxo en del av historien.
Banken ovenfor hotellrommet mitt.
Ingrid er en av kollegene mine ved WWF i Bucharest. Hun tok meg med på restaurant, hvor de hadde KUN sjokolade og rødvin. Men det var ikke bare bare å velge....rekker, stabler, haugevis....en fantastisk kveld i et fremmed land 

Nico og Bentemoste etter en strabasiøs kolonnekjøretur. Eldstemosta freste godt på tvers av øya, fra Alcudia til Palma. Vår bil fallt av lasset, og måtte innom en kjøpesenter kafe. Hvordan kan man finne sjømannskirka uten adresse, uten spanskkunnskaper utover hotellrom booking og ølbestillings kunnskaper? Jau da. Vi fikk det til. På kjøpesenterkafeen satt en svensk sausekokk og peket oss i riktig retning. Så kunne vi oxo gå innom den norske baren vannhullet der et tyvetalls nordmennogkvinner satt relativt brisen på svenks cider klokka fire på en torsdag...og dermed fant vi kapellet og syntesizerpresten.













I juli i 2006 giftet kusine Ingrid Helen seg med Tom Erik i sjømannskappellet i Palma på Mallorca. Mormor hadde vært så trivelig at hun tok med seg kjolen min. Den er fin og rød, men kan bli litt for utringet til tider. Siden jeg under vielsen fikk i oppgave å være organist og barnepasser har jeg ingen bilder av hverken brud eller brudgom. Men flotte mormor er på film.
Vilde var en nydelig brudepike. Her på restauranten i Alcudia. En herrskapelig opplevelse....fire vidunderlige retter og god stemning.
Sprek Bentemoste og mormor med Tuva barnebarn på den norskvennlige restauranten med svenskspråklige kelnere ved det barnetilpassede hotellet ved den lang-grunne stranden.
Nico og jeg bodde 2 mil lenger nord, på et ungdomsherberg. Dette er utsikten fra rommet vårt.