Mari i Wuppertal

Sommern min begynte litt tøft. Det skar seg med å finne leilighet over nettet, jobbkontrakten min var meget ufullstendig, Nico skulle dra til USA og alt var egentlig ganske trist en stund. Men det er i motgang det går oppover. Og det ble VELDIG stas til slutt. Leiligheten hvor jeg bodde delte jeg med Julia og Mark. To trivelige mennesker med sans for god mat og vin. Så jeg passa godt inn :) Mor og far kom på besøk, og det var stas for oss alle tre...jeg kunne vise dem alt jeg hadde oppdaget og lært...og de kunne se litt mer av mitt liv midt i Europa. Bildet er fra kjøkkenet i Alserbachstrasse.
Mark, min sportslige og spirituelle samboer i Wien tok meg med på trampolinehopping i folkeparken "Prater". Stor stas.

Dette er min venn støren. Støren har det ikke så godt. Fordi den vil egentlig vokse seg stor og sterk (kan bli 8 meter) slik at den kan få mange barn og svømme rundt i svartehavet og se seg rundt. Men så er det noen som har funnet ut at det er jo toppen av glede å kunne spise eggene til støren (kaviar) mens man lesker seg med champagne, oxo blir det bare mindre og mindre barneproduksjon. Det hjelper ikke at sandbankene som mammastøren er avhengig av blir gravd bort og solgt til motorveientreprenører, eller at store dammer for strømproduksjon blir bygd på tvers av elva, slik at støren som likte å svømme opp Donau og forbi både Beograd og Wien på jakt etter et fint sted for barna å bli til nå må finne seg i å stoppe ved den serbo-rumenske grensen. Hvis du vil lese eller lære mer om den store, stygge, triste støren kan du sjekke www.panda.org