Mari i Wuppertal

Marie...en spirende sosiologiguru med sans for tysk orden og lange samtaler kom på besøk til meg i Wien. Det ble en trivelig helg med gode samtaler. Her på verandan min med rødvin og couscoussalat.
På konsert ved Hundertwasser søpplestasjonen. Det er den fineste fabrikkpipa jeg har sett. Konserten var heller dårlig, men laget var godt.
I Wienerwald har jeg oxo hatt mange fine stunder denne somnmern. Et enormt løypenett for joggere og syklister, barnevogner og pensjonister. Og jeg rota meg litt bort, men ikke så mye.
Museumsquartier i Wien. En herlig oase midt i byen, hvor unge og gamle, turister og wienere, kunstnere og kontorister drikker og spiser, sløver og samtaler, observerer og filosoferer. Det ble en yndlingsplass. 

Sommern min begynte litt tøft. Det skar seg med å finne leilighet over nettet, jobbkontrakten min var meget ufullstendig, Nico skulle dra til USA og alt var egentlig ganske trist en stund. Men det er i motgang det går oppover. Og det ble VELDIG stas til slutt. Leiligheten hvor jeg bodde delte jeg med Julia og Mark. To trivelige mennesker med sans for god mat og vin. Så jeg passa godt inn :) Mor og far kom på besøk, og det var stas for oss alle tre...jeg kunne vise dem alt jeg hadde oppdaget og lært...og de kunne se litt mer av mitt liv midt i Europa. Bildet er fra kjøkkenet i Alserbachstrasse.
Mark, min sportslige og spirituelle samboer i Wien tok meg med på trampolinehopping i folkeparken "Prater". Stor stas.

Dette er min venn støren. Støren har det ikke så godt. Fordi den vil egentlig vokse seg stor og sterk (kan bli 8 meter) slik at den kan få mange barn og svømme rundt i svartehavet og se seg rundt. Men så er det noen som har funnet ut at det er jo toppen av glede å kunne spise eggene til støren (kaviar) mens man lesker seg med champagne, oxo blir det bare mindre og mindre barneproduksjon. Det hjelper ikke at sandbankene som mammastøren er avhengig av blir gravd bort og solgt til motorveientreprenører, eller at store dammer for strømproduksjon blir bygd på tvers av elva, slik at støren som likte å svømme opp Donau og forbi både Beograd og Wien på jakt etter et fint sted for barna å bli til nå må finne seg i å stoppe ved den serbo-rumenske grensen. Hvis du vil lese eller lære mer om den store, stygge, triste støren kan du sjekke www.panda.org 

En liten uke i september dro jeg til WWF kontoret i Bucharest. Jeg laget et fotoshow som de skulle bruke under en konferanse. Turen fra Wien til Bucharest tar 19 timer med toget. Jeg hadde sovekupee, lå godt innklemt oppe under taket. Vet aldri om tanken "jaja...senga har jo aldri fallt ned tidligere" er betryggende eller illevarslende når det knirker og humper som verst...men det gikk bra.
Bucharest er en deprimerende blanding av fordums storhet, kommunistisk stormannsgalskap og blind kapitalisme. Trafikk, støv, fattigdom, reklamebannere, konsumhype....sterke inntrykk på kort tid. Romania er et utrolig mangfoldig land som over jul blir en del av EU området. Mektige fjell og dype skoger, brusende elver og blomstrende daler. En spennede blanding av balkan, frankrike, russland og tyrkia med tradisjoner og innstilling til livet. "norske" stavkirker er oxo en del av historien.
Banken ovenfor hotellrommet mitt.
Ingrid er en av kollegene mine ved WWF i Bucharest. Hun tok meg med på restaurant, hvor de hadde KUN sjokolade og rødvin. Men det var ikke bare bare å velge....rekker, stabler, haugevis....en fantastisk kveld i et fremmed land 

Nico og Bentemoste etter en strabasiøs kolonnekjøretur. Eldstemosta freste godt på tvers av øya, fra Alcudia til Palma. Vår bil fallt av lasset, og måtte innom en kjøpesenter kafe. Hvordan kan man finne sjømannskirka uten adresse, uten spanskkunnskaper utover hotellrom booking og ølbestillings kunnskaper? Jau da. Vi fikk det til. På kjøpesenterkafeen satt en svensk sausekokk og peket oss i riktig retning. Så kunne vi oxo gå innom den norske baren vannhullet der et tyvetalls nordmennogkvinner satt relativt brisen på svenks cider klokka fire på en torsdag...og dermed fant vi kapellet og syntesizerpresten.













I juli i 2006 giftet kusine Ingrid Helen seg med Tom Erik i sjømannskappellet i Palma på Mallorca. Mormor hadde vært så trivelig at hun tok med seg kjolen min. Den er fin og rød, men kan bli litt for utringet til tider. Siden jeg under vielsen fikk i oppgave å være organist og barnepasser har jeg ingen bilder av hverken brud eller brudgom. Men flotte mormor er på film.
Vilde var en nydelig brudepike. Her på restauranten i Alcudia. En herrskapelig opplevelse....fire vidunderlige retter og god stemning.
Sprek Bentemoste og mormor med Tuva barnebarn på den norskvennlige restauranten med svenskspråklige kelnere ved det barnetilpassede hotellet ved den lang-grunne stranden.
Nico og jeg bodde 2 mil lenger nord, på et ungdomsherberg. Dette er utsikten fra rommet vårt.

Tim, Felix, Nico og David (fra venstre) hadde billetter for kampen mellom Ghana og Tsjekkia. En fantastisk opplevelse. Jeg gleder meg på deres vegne, og fryder meg over at jeg kan konsumere akkurat så mye fotball som jeg gidder, men ikke mer...


 

Nico og jeg var så heldige å bli invitert i brylluppet til den nye sjefen min i WWF. Nico kunne uheldigvis ikke, men jeg hadde en flott opplevelse mellom høye tinder og dype daler i Sveits. Seremonien var under åpen himmel, festen var i huset på haugen...
Jeg tok natttog fra Wien til Zurich, deretter et lokaltog til Luzern, oxo seilte jeg jaggu med et dampskip (nesten mjøsstemning).

Det var noe som minnet meg om hjemme da jeg var i sveits, samtidig var det veldig annerledes. Alt var veldig bebygd og masseturistifisert, hvertfall der jeg var.
Det var en fantastisk romantisk seremoni. Presten var ei dame som tidligere har hatt jobb i kirken, men som har gått ut, og opererer mer på freelance basis. Paret hadde skrevet brev til hverandre, som utgjorde ekteskapet, og det hele var en fantastisk flott dag, og en heidundrandes fest ble det etterpå! 

Nico hat im Oktober in eine theatergruppe, Skandalys angefangen. Skandalys spielen skandinavische theaterstücke in der orginalsprache, und diesem Frühling war Ibsens John Gabriel Borkmann ausgewählt.

Ich durfte auch teilnehmen, und meine rote Absatzschuhe benutzen!
Sonia hat mir als abschiedsgeschenk einen schwarzwaldhirsch im schneesturm geschenkt. Den gucke ich jetzt jeden Morgen an! Ich bin froh das wir uns kennengelernt habe, Sonia!












Ibsen på norsk, med tyske, norske og en italiensk hovedrolle innehaver. Nico var den som dro meg med, vi hadde fire forestillinger, i Freiburg og i Zurich. Dette bildet er tatt før åpningsscenen; banksjefen John Gabriel nyter champagnen på solsiden. Men senere går det i god, kjent Ibsenstil bratt nedoverbakke....rett i den symbolske gruvedøden.

Alex (t.v) og hennes kjæreste Sven Erik gjorde mye av det "usynlige" men dog viktige arbeidet rundt en teaterforestilling. Til høyre står Davide, som spillte egenkomponert klarinett og elektroakustisk musikk før og mellom aktene.
Deborah og Alex. Vårt regissørpar
Nu er siste forestilling over og vi kan ta av oss maska....???

Some of the people at the goodbye party in Burgunderstraße was not caught by my olympus 440.

these two young, charming ladies, were playing theatre with Nico and me. Sonja was the grievous alcoholic, Mrs Borkman, Liv was the sick and hopeless romantic Ms Rentheim.







Ana Lucia Pinto. A name all finance people should be aware of, if they consider doing dirty, unsustainable business, especially in Peru. From Arequipa, a natural talent in delegating...













Eva Maria could unfortunantelly not come to our party. She is working in Cologne for the moment. This picture was taken as Nico and me were in Cologne, I I went to have a breakfast with Eva Maria. Hopefully, we will soon be living in Freiburg again, both of us!














Kate was also at my goodbyeparty...but for some reason I do not have picture of her fabulous party outfit. Anyway: I do not think I have ever met such an easygoing person before. Strange sense of humour, but at least she explains you when a joke is made. I laughed quite often anyway...:)

Amy, my pretty, wonderful Amy. I got a tee-shirt from my collegues, and I am looking foreward to seeing them all again, either in Vienna, in Freiburg or somewhere totally different.
Brigitte is my german-norwegian hiking friend. After spending a year in Bergen, this brave medical student set of to Namibia to be there for half a year...where her plans go next, nobody knows, but if I was sick, I would be very glad if Brigitte was there!
NICO MIN!!!!
Szu Yin is silent, thoughtful and strong as stone. She spent some weeks of this spring in Nepal. She has the most elegant handmovements I have seen, when she is explaining something immensly complicated for technical analphabeths like me....

Alex, the second of three delightful dames in Nicos WG is the official dancingqueen with rythm, hips and groove untill the early dawn. Her laughter is irresistably contagoius....pure devotion for living and loving.
Karol is a lady with a sharp sense of humor, and devoted to the little thighs that makes life beautiful. And she is just as mysterious and teasing as she looks on this picture
Sabine is on top of it. The perfect project controller, always knowing how, what and where. Her wonderful hair is ALWAYS combed, her english is perfect and thanks to her I have spent great times in the Forestry faculty watching international films and eating delicious food...
Raluca...the woman behind the MAN... The Romanian pretty face is married to a beauty. After having worked for five years in Romania, she packed her stuff and husband and left for Germany. Excellent! 

The joy of organizing a grillparty without contact to the higher almighty.... not a single WURST was grilled, but the party was jumping....almost 30liters of sangria was consumed, times were good! To the left Daniel, an always happy and talkative "ossie" and Ke, one of my 3 flatmates
Claudia is the physiotherapist who lives with Nico in the wonderful wohngemeinschaft across the street. Claudia has the most pleasant voice I know, and is impressingly cooking her lunch for the day after every evening.
Amy looked marvellous this evening, in her pink and red outfit. A nicer picture will follow!
Liviu is the MAN in my masterprogramme. He is polite and smart, and knows how to treat a lady! This is a Romanian who will cross your path, if you are from IKEA or FSC, and it will most probably be an enriching encounter... 

Lucky as I am, recieved visits from four young, good looking and sporty guys in Vienna. They were our for a roadtrip, in direction of Istanbul, and I got to tag along with them to Budapest. Here are we inside the bus, eating wonderful pasta made by Till.



























I got to see the Danube....my working field for 6 weeks. Two days later it flooded the whole region we drove through....





It was great to experience the three hour drive from Vienna, and then all of a sudden to be in a totally different country: other kind of money, a new language, other arcitecture....I had a great time touring the rural countryside in a white VW bus filled up with germans and german groceries!

Hier ist Eva Maria un Julia....
zwei Lustige, sportlichen Frauen mit immer was zu sagen! Wir haben einen sehr schönen Montag im Schwarzwald verbracht. Die Julia ist zum ersten mal langlauf gelaufen...und zwar richtig lang und richtig gelaufen. Ich finde es schade dass ich nicht Filme auf meinen Blog publizieren kann.... :)

Eva Marias Mutter und ich, wir waren sehr froh wenn wir endlich einen Kaffee trinken dürften...

Eva Maria er en skikkelig bra bakke-babe! Hun ble til og med sjekka opp: "Så...alene her?......"
Sørenberg ligger to timer med bil fra Freiburg. Nydelige langrennsløyper, og vi var fantastisk heldige med været. Til stor overraskelse for nordmannen på tur, måtte man oxo for langrennsløypene kjøpe kort. Underlig hvordan de kan tjene penger på ALT i Sveits!
Nico, kjæresten min!
Det har ikke vært mye aktivitet på Bloggsiden min denne høsten og vinteren. Delvis har jeg ikke hatt internett hjemme, og delvis har jeg vært altfor oppslukt i andre ting til å ta meg tid til slikt. Det har dessuten vært en herlig tid for Nico og meg denne høsten, stor stas å være kjærester på heltid! 

Jeg vet ikke hva som er mest fasinerende; trikken eller Stør, her er hvertfall hvordan jeg har det om aftenen, efter en lang dag sammen med Støren, på vei hjem til min kamerat Ravi. Han skal jeg ta et bilde av imorgen!

 

Et hus i Wien, sett fra trikken. 

Jeg jobber nå, og i de neste seks ukene hos WWF. Kontoret er et nydelig sted midt på den verste handlegata i hele wWien (må jo være der penga er....)

Programmet jeg jobber under driver med Donau. Transportbransjen og en par av deres lobbyister i Brussel er veldig gira på å bygge diker og dammer og rette opp i det kaoset en slyngende elv kan påføre halvbedrukne skippere. Og med mer båter kan vi jo HANDLE mer! Tjohoo!

Oxo kommer slike som WWF og sier "Nei!!!! -eller jo....båtbruk er bra...mye bedre enn bil og fly....men vi må jo tenke på fiskene da! og froskene! og fuglene! og for ikke å snakke om SUMP! Sump er skikkelig bra. rikt økosystem! kan ikke gjøre noe med det. Men det er verdt noe allikevel. Mer som et juletre. Stor baluba, lite vits, men dog så trist uten.

Så nå må jeg skrive om STØR. Det er en veldig, veldig stygg fisk som vanligvis farter i svartehavet, men legger egg i donau. Og den kan kanskje dø ut. Denne stygge, stygge fisken som kan bli åtte meter lang er altså min nye fulltidsbeskjeftigelse. Jeg skal legge ut et bilde!

ÅHOI for en dag!
Vi skulle ENDELIG på stranda....og da ble det overskya og kaldt.
Jaja. Det er verre der hjemme.


















Invild var i storslag denne søndagen, med latter og tjohei ble det en hjertevarmende dag på strande. Å være så inderlig og skarp på en gang som Ingvild er, er det ikke mange som klarer. Ei rætle duganes veitj!




















Sara fra storhavet....rettferdig og klartenkt dame med ishavsøyne og bølgekrusendebrusehår!

Det hele begynte med noen letttjente studiepoeng i akvakultur og noen måneder senere dukket en uskyldig illustrasjon opp på en presentasjon...nå bærer store deler av min sommer preg av drager og deres ubrukelighet og fakter.








Sammen med Anders og Torstein skal jeg finne ut hvordan selge en boks som analyserer farge på mat på best mulig måte. Vi har til nå funnet ut at vi ikke skal selge til Frank i denne omgang...og satser på noen uunseelige bit-produsenter for noen andre litt dvergeaktige systemselgere som til slutt selger til store rike menn som David Murdoch. Han er 81 år gammel og eneeier av DOLE. (ananas på boks og salat i pose).

Det var en stille kveld for brannmennene i Dover. Helt til fira flickor rulla inn på parkeringsplassen.... bildene taler for seg og vår sjarmoffensiv!



været er vidunderlig og livet fullt av overraskelser.....
Mari

Anne er en solstråle; så varm, god og livgivende, men dog så skarp om man ikke respekterer den!

Jenter! PÅ TUR!
Vi dro først på stranda og spiste lunsj, etterpå cruisa vi inn i Portsmouth hvor vi spiste DEILIGE små kaker og drakk kaffe på et fortauskaféhjørne. Vi fant platebutikk som hadde både det ene og det andre å by på, og kom jaggu tilbake til en bot på panseret. jau. Den VERSTE middagen i kvinneminnet fikk vi i Portsland. Dyrt, smakløst, seigt, lite og brungrått. UGGA BUGGA...ikke gå på Oyhouuugna i Portsland! Skuffelsen ristet vi lett av oss og kjørte til et motell hvor Anne og Mari og to (fnisende) jakker fra baksetet fikk dusja, masert seg, drukket rødvin og spist melkesjokolade.

Lørdag spiste vi frokost i det grønne, og fortsatte vår ferd mot Bailey Island, et vakkert lite sted med svaberg, fyr og skog. Akk---som hjemme...nesten. Etter overvinnelse over slangefobi og bading, var det jammen på tide med ekte junk food. Og sannelig fant vi oss ikke noen brannmenn oxo, etter at mørket brøt frem!


Alle var skjønt enige om at dette var en herlig helg, og vi skal ikke vente til vi blir 40 med å dra på tur igjen!

Sara er en av disse vakre vene som har tæl og pågangsmot så sterkt at man skjønner at havet står hennes hjerte nær.


Sara og Anne

Andrea studerer design og er en alltid smilende og entusiastisk liten fr�ken. Som den praktiske og dr�mmende sjel hun er, hadde hun med b�de geitost og r�dvin p� jentetur. Her ved den f�rste av flere strender! 

Mye MORO i Maine! Sammen med Sara, Anne og Andrea, leide vi cabriolet og tok p� oss perlepynten og skjalene og ganske store solbriller for en nyyyydelig tur langs den vakre Maine kysten. En liten smakebit f�lger! 

Tapas, gin & tonic er godt!

Anders er en kjernekar fra Radøy. Han liker veldig godt å tegne, både på datamaskin og i forelesning. Når han ikke vandrer forelsket rundt i gatene med Karin (som nå dessverre ikke lenger er her på besøk), er han et muntert og modig dragebarn i forretningsplangruppa min. Det andre dragebarnet er Torstein, men det er en helt annen historie....

Fjerde juli tromlet nesten hele Grundergruppa2005 sammen og dro på piknik ved elvekanten (de som ikke ble med hadde det sannsynligvis dyrere og mer glamorøst midt i poker-hovedstaden Vegas).

Det var ikke bare vi som hadde funnet ut at dette var en god idé, langsetter elven Charles var det solstoler, tepper, barn, pølser, fritert deig og tupperware i fleng.




Det er vanligvis mye fritidsbåter på elva, fjerde juli tilsvarer tydeligvis 16.mai for båtfolket i Bergen. Det ble spilt "pop-klassisk" musikk fra en scene ute i vannet, de store båtene ankeret opp ved siden av hverandre mens små gummibåter med "øltilhenger" drev rundt.

Det er ikke bare gull og vakre skyliner i Boston...f eks har "The BIG DIG" -som er verdens andre dyreste byggeprosjekt; kun overgaatt av flyplassen i Hong-Kong. En fin haandfull mennesker har tjent utrolige korrupsjonspenger og man venter enda paa slutten....






Saa...det var dagens politiske ytring...


Det er ikveld det skal skje...vi skal ordne Tapas og drinker...og etterpaa blir det DANS!

Vi studenter har det godt!
Etter en dag med trasking rundt i byen, fire timer paa stranda, bar det rett til byen for aa drikke rödvin og spise Tiramisu. En spennende opplevelse paa restauranten ble vi oxo til dels; kelneren vaar hadde sin förste arbeidsdag og sprang ca. 7 ganger opp og ned trappa for aa finne ut hva slags ismeny som fantes. Det triste var nemlig at han glemte det han skulle ha lärt utenat paa veien ned.

At Jöran (det solbrune hodet til höyre) gjorde han oppmerksom paa at det var en vannlekkasje rett over stolen der han satt, gjorde ikke stotringen noe bedre... (han ses bak Andrea og Torstein paa det förste bildet)

Igaar var Anne, Torstein og Mari paa tur ned i Little Italy...der spillte vi Boccia og drakk öl. Stor stas! Litt oppstandelse klarte superlaget AnneMari aa skape oxo...ettersom det saa ut som om vi skulle ta to strake seire...og det i "den siste mannsbastion" som den godmodige gubben i banen ved siden av forklarte....saa vi lot TorsteinJoe vinne til slutt!

Jeg har et hyggelig, lite rom med skrivebord og stol, seng og veggtilveggteppe, kommode og skap. Jeg har oxo hovedutgangsdöra veggivegg, saa med jevne mellomrom rister hele rommet naar döra slaar igjen.

Ellers er det to benker utenfor döra, hvor musene springer rundt. Og jeg kan smuglytte til alle som driver benkesladring!

Det er aldri helt lett aa virre seg inn i nye, ukjente verdener. Naar jeg naa skal lage min förste BLOGG er det ganske rart og jeg vet ikke helt hvordan alle disse knappene fungerer. Men den som intet vaager lärer som regel heller ikke stort. Saa...

Dagene i Boston fyker avgaarde. Det er rart aa tenke paa at jeg har värt her i en maaned, snart. Samtidig er det den kjente fölelsen av en uendelighet mellom meg og det, de kjente der hjemme.

Jeg har faatt en ganske kjedelig jobb. Sammen med en ganske skravlete bergenser. Vi har skrevet inn visittkort paa "Outlock"'en til Assertive Design. Assertive Design er tre nerder som har programmert hele sitt liv, akkurat saa lenge til at det meste de sier og ytrer seg om er FULLSTENDIG uforstaaelig for en dataanalfabet som meg. De snakket om forskjellige programmeringsspraak under oppläringen....jeg maatte til slutt spörre hva som er forskjellen paa en prossessor og en chip. Da ble de stille og gikk til lunsj. Jau.